Mindre ting og mer plass.

Arno Brandlhuber – Arkitekt, leilighet og Antivilla, Berlin og Potsdam (Tyskland)

Dette mottoet fungerer for Arno Brandlhuber. Som arkitekt, bor og jobber han i en av sine egne kreasjoner, 0113 i Brunnenstrasse i Berlin. Bak vegger av polykarbonat fungerer rommene en møteplass for bykunstnere og kreavtive. Den ujevne betongtrappen i bakgården snirkler seg opp fire etasjer til et galleri, et forlag og Arnos kontor. På toppen finner man leiligheten hans. Ingenting av dette eksisterte før 2009 - bare kjelleren og heisfundamentet.

I stedet for å bruke heisen ankommer Arno til fots i dag. Han stryker bort håret fra pannen og begynner å lage kaffe i det åpne kjøkkenet. Alt her oppe er åpent. Den eneste døren går til badet - det er ikke mye annet som er privat. Men leiligheten er ikke bebodd. Fordi selv om Arno jobber her oppe også er det ikke et showroom. Slik ser det ut nå, sier arkitekten – og det kan endre i henhold til humør eller behov.

Det sammen gjelder Antivilla, den tidligere fabrikken i Krampnitz i nærheten av Potsdam, som Arno lager lager liv og røre med. Dette skyldes det bærekraftige energikonseptet - og de innovative vinduene som Arno og vennene hans hogget ut med en slegge. De er større nå og gir enda bedre utsikt til innsjøen – en detalj som er like viktig for arkitekten som kostnadseffektive byggemetoder.

Hva gjør gjenbruk bedre enn nybygg?
Noen ganger i puberteten blir du forelsket i noen for første gang som kanskje også blir forelsket for første gang. Du drømmer om dette hele livet - og du opplever det aldri igjen. Det er det samme med byggeprosjekter. Mesteparten av dette brukes allerede, har et bruksområde og en følelse. Du bør redesigne i stedet for å rive.

En nøkkelterm for deg i konstnadseffektiv bygning. Hva må amatører tenke på her?
Når du gjør alt rett, bygger du ikke kostnadseffektivt. Men når du ønsker å gjøre enda flere ting riktig, kan man si at noen standarder ganske enkelt ikke er nødvendige. For eksempel dette gulvet. Det er enkel, utjevnet betong. Sammenlignet med skallkonstruksjon er det en kostnad på fem euro. Hvis du vil, kan du legge på et persisk teppe og forskjønne betongen.

I tillegg til persiske tepper, hvilke andre gode måter finnes for å forskjønne materialet?
Jeg har ingen favorittfinish. Men jeg har selvfølgelig opplevd flere situasjoner der det har vært ganske mye synlig betong. For eksempel i Sør-Amerika. Det kommer vanligvis med en treplate – som her i Brunnenstrasse. Legg til et par planter med store blader så er du ferdig. Kanskje det er på tide å nevne den generelle redselen i Tyskland, den rare ukomfortabelheten med betong. Det skyldes sannsynligvis boligutviklingene på slutten av 50-tallet og spesielt på 60 tallet. Her var det noe som gikk galt. Og den sosiale holdningen til disse store husprosjektene er ofte assosiert med betong som byggemateriale også. Nå er det for det mest borte. Jeg tror ikke det lenger det finnes noen som ser på betong som noe annerledes enn tre, plast og glass. Men siden vi sjelden ser fremover og i stedet er besatt av fortiden, snakker vi fortsatt om betong som en dårlig komponent.

Hva er det du liker så godt med betong?
Det er et av verdens beste materialer: For det første er den myk deretter blir den varm når den stivner. Det kan formes til alle former - det har ingen opprinnelig retning. Og til slutt blir det akkurat det du ønsker at det skal bli. Den kan være gulv, bærebjelker eller kjøkkenbenk. Og det gjør den interessant for meg. Betong er et av få materialer som kan formes på denne måten.

Hvor mye tid tilbringer du i Krampnitz?
Jeg er ofte på farten, faktisk mer enn halve året. Og derfor er det alltid fint å være her på Brunnenstrasse! Når det gjelder Krampnitz – må jeg si at sommerferie med tilgang til innsjøen er fantastisk. Og der som her er bruken av plassen ikke formalisert. Flerbruk er mulig og ønsket. Antivilla er studioet mitt - arrangementer og symposier holdes her, men overnattinger skjer også.

Ville du har tatt på deg prosjektet hvis det ikke hadde ligget i nærheten av en innsjø?
Nei. Hva skulle jeg har gjort der? Det er herlig å starte dagen med en svømmetur. Det gir energi - andre ritualer som en dobbel espresso eller en kald dusj er ingenting sammenlignet med dette. Jeg svømmer og morgenen og jobber i to timer. Og på disse to timene utretter jeg en halv arbeidsdag.

Likevel tror jeg at byen eller byene gir det beste livet – fordi de kan integrere så mange ulike levemåter. Derfor tror jeg at all fokus skal være på byer eller på områdene rundt byer. I disse områdene finner du mye anleggsvirksomhet.

For eksempel Antivilla. Hvordan kom du på det?
I likhet med huset i Brunnenstrasse, var det en tomt som allerede inneholdt noe, i dette tilfellet en gammel tekstilfabrikk. Tomten ble tilbudt for et 32 m² stort hus for en familie. Men det inneholdt allerede en bygning på nesten 140 m². Tenk det. Du betaler tomteprisen for et hus for én familie, pluss rivingskostnader, i stedet for bare å bruke en eksisterende eiendom. På denne måten får du det dobbelte. Ingen rivingskostnader og et bygningsskall. Og i stedet for en tillatelse på 32 kvadratmeter har du 140 kvadratmeter å gjenbruke. Og hvis du har regnet med energien som er lagt ned i det eksisterende huset, kan du bruke mye mindre på isolasjon. Og det totale energiresultatet sier at gamle bygninger først og fremst er priviligerte. Derfor er dette modell som bør brukes mye.

I stedet fikk du i starten kritikk fra nabolaget rundet Antivilla. Hvordan håndterer du sånt?
Vel, det gjelder ikke bare for Antivilla. Kulturdepartementet i Berlin er rett bort i gaten fra oss her i Brunnenstrasse. Deres kallenavn på bygningen er Garasjen - fordi vi har brukt mye polykarbonat her. Så hvis vi ser for oss at vi ikke bare følger en eksisterende ide om en vakker bygning, og at vi utvikler bygningen baserte på veldig spesifikke valg som er konsistente med hverandre, da ender du opp med et helt annet bilde. Da er bildet ukjent i starten. Og vi vet at alt som er ukjent kan være fremmed. Det var det som skjedde her og i Krampnitz.

Selvfølgelig overrasket Antivilla naboene i starten. I tillegg er det andre faktorer som spiller inn, som for eksempel at mange pleide å jobbe på fabrikken her. Mange mistet jobbene sine. Så forventningene til den som gjorde om fabrikken til noe nytt var veldig negative i forhold til dette utgangspunktet. Men nå er vi kommet til det punkt at sykkelturer nå bruker det som en destinasjon der man annonserer med megafon: “Dette er Antivilla som dere har lest om.” Og damene fra byen har begynt å komme med kurver med nøtter og epler til oss. Det er bare en prosess du må gjennom når du er ny i byen. Jeg tror det er ganske vanlig.

Og du har tatt med deg mye: Du er alltid omgitt av kolleger, artister og kreative mennesker. Hvordan inspirerer dere hverandre?
Det er veldig enkelt. Hvis du stiller et spørsmål til en fruktbonde, svarer han med en frukt. Hvis du stiller et spørsmål til en arkitekt, svarer han med en bygning - og det gjelder mange visuelle artister. Når jeg tilbringer tid med andre kreative mennesker, svarer de alltid fra ulike perspektiver. Og det er bare slik jeg kan prege noe på en eksisterende eiendom eller miljø.

Blir du stolt når du ser på denne utviklingen og den ferdige Antivilla nå?
Det er tosidet. På den ene siden, har jeg fått en del oppmerksomhet for det. På den andre siden kunne ikke den rimelige leien på huset vårt senke leien på andre hus i området. For å få det til måtte vi ha fortsatt å bygge. Oppmerksomhetsøkonomien kan noen ganger virke mot sin hensikt. Uansett tror jeg at som arkitekt må du kunne oppnå noe.

Har du følelsen av at du har kommet hjem?
Berlin har tatt veldig godt imot meg. Det er ikke gitt at jeg drar til en by og at byen er så åpen som dette. Men jeg tror at Berlin har en veldig spesiell dialogkvalitet. Heldigvis er alt tvetydig her. Det er mye sidestilling her som gjør denne byen spesielt produktiv og kreativ.

Er arkitektur bare et kreativt utløp for deg, eller er det også en kunstform?
Det finnes en myte om at arkitekturen er opprinnelsen til alle kunstformer. Men jeg tror at produksjonsmiljøene her er helt forskjellige. I motsetning til andre kunstformer, inkluderer arkitektur vanligvis en kunde og er veldig avhengig av markedsføring. Vi må ofte markedsføre bygningene først, før vi får tildelt kontraktene. Det er et problem fordi det tar ganske lang tid før jeg vet hvordan en bygning kommer til å se ut. Jeg tror at disse lagene av eksterne forhold gjør arkitekturen litt mer som å spille sjakk.

Hvorfor liker du å ha kunst rundt deg?
Disse kunstgjenstandene er for det meste bytteobjekter. Og fordi alt kommer fra et bytte må jeg på et visst punkt ha vært interessert i et spørsmål som en kunstner stilte meg. Det er ofte nok, også i lengden.